Knut Skram ute med CD

Knut Skram, en av mine helter helt fra jeg begynte å gå i Operaen på slutten av 70-tallet, er ute med en CD hvor han har samlet høydepunkter fra karrieren. Knut Skram: Concert Recordings inneholder arier fra Don Giovanni, Tryllefløyten, La Traviata, Tannhäuser m.fl. I tillegg er det funnet plass til hele Robert Schumanns sangsyklus Dichterliebe. Knut Skram som Lieder-sanger er et nytt bekjentskap for meg. Jeg har alltid tenkt på Skram i det store formatet: Wagner, Mozart, Richard Strauss og Verdi. Men han overbeviser også som Lieder-sanger, med en fantastisk nyanserikdom i foredraget.

CD-en anbefales på det varmeste!

Du kan kjøpe Knut Skrams CD her (det er også mulig å kjøpe enkeltspor)

Intervju med Balslev på Wagneropera.no

Den danske sopranen Lisbeth Balslev skapte sensasjon med sin tolkning av Senta i den banebrytende oppsetningen av Den flyvende Hollender i Bayreuth i 1978. Oppsetningen, som gikk i hele 7 sesonger, er en av Wagner-festspillenes største suksesser. Den er utgitt på DVD og CD.

På Wagneropera.no kan du lese et intervju jeg har gjort med Lisbeth Balslev. Her forteller hun om sin Wagner-karriere og særlig om suksessen i Bayreuth.

Les intervjuet med Lisbeth Balslev

Mediefenomenet Natascha, nå med frivillig sex

Mediefenomenet Natascha Kampusch, som satt innesperret i åtte år i kjelleren til Wolfgang Prioklopil før hun klarte å rømme, er tilbake i medienes søkelys. Nå har det lekket detaljer fra politiets avhør. Kampusch skal ha innrømmet å ha hatt "frivillig" sex med Priklopil. Og ikke nok med det skal moren hennes i retten om få uker, siktet for å ha arrangert bortførelsen for å dekke over egne overgrep mot datteren.

Da Natascha Kampusch "valgte" å bli en mediedronning, kanskje i et håp om å gjenreise sin verdighet som menneske, kan hun umulig ha ant rekkevidden av et slikt valg. Hun er mer misbrukt enn noen gang. Det som fremstår som hennes styrke, viser seg samtidig som hennes største svakhet. Jeg tror at hun først kan gjenreises når hun forsvinner fra media. Medieoppmerksomheten kan fort bli en avhengighet, og den oppmerksomheten man får av mediene er forræderisk.

Gå til hovedsiden

Pianist avlyser konsert på grunn av fingeravtrykk

Pianisten Grigory Sokolov har avlyst en konsert i London. Etter de nye visumreglene for borgere utenfor EU må man avgi fingeravtrykk når man søker om visum. For Sokolovs vedkommende betyr det at han må reise fra Verona til Roma bare for å søke etter visum, og dette vil bety et så stort avbrekk fra tidsplanen hans at han velger å avlyse konserten i London. Artistorganisasjonene er rimeligvis bekymret. Dersom innskjerpede visumregler fører til at utøvere styrer unna EU, får dette alvorlige konsekvenser for kulturlivet.

Gå til hovedsiden

Gratulerer med dagen, Michael Caine!

I dag fyller Michael Caine 75 år. Filmografien hans er megalang, og filmene er av varierende kvalitet. Selv setter jeg mest pris på hans innsats som psykolog i Brian De Palmas "Hitchcock-thriller" Dressed to Kill, som jeg etter utallige gangers gjennomkjøringer fortsatt finner like spennende og interessant. Jeg er også meget begeistret for hans innsats som luksussvindleren i den lettere komedien Dirty Rotten Scoundrels. Det minner meg forresten på at jeg må få sett Get Carter (fra 1971) igjen snart. Sikkert 15 år siden sist.

Michael Caines hjemmeside

Vi har pissa i fryseren – flere trykkfeil

Radarparet Jaran Dammann og Petter Ruden følger opp boka Levende torsk i skiver med en ny: Vi har pissa i frysern – flere morsomme trykkfeil fra norske aviser gjennom 25 år (Gyldendal). Boka var premie i årets julekonkurranse på Korrekturavdelingen.no.

Som i forrige bok er det samlet mange morsomme (og noen som ikke er morsomme) trykkfeil eller uheldige formuleringer. Familiens 13-åring har moret seg stort når vi har hatt boka som høytlesning her hjemme. Personlig ler jeg mest jo nærmere underlivet trykkfeilene befinner seg, men det er nå meg. Jeg er på nippet til å svare på denne annonsen:

To damer ledig for rundvask

Problemet er bare at forfatterne har sensurert telefonnummeret.

"Vi har pissa i frysern" får du her (eller der du ellers måtte handle bøker)

Tilbake til hovedsiden

Sjakkfeber aka Shakhmatnaya goryachka aka Chess Fever

Chess Fever, part 1

Chess Fever, part 2

Den russiske komedien Sjakkfeber (eng. Chess Fever, russisk: Shakhmatnaya goryachka) fra 1925 ble laget på den sovjetiske filmens storhetstid. På denne tiden lagde Eisenstein, Kulesjov og Pudovkin filmer som ingen filminteressert kommer utenom: Panserkrysseren Potemkin, Streik, Oktober, Moren …

Sjakkfeber (regi: Vsevolod Pudovkin) hører ikke til de største filmene fra denne epoken, men det er en morsom film og et viktig tidsdokument. Det er en film som eksperimenterer med klippeteknikk. For sjakkinteresserte (finnes det noen av dem igjen?) er det morsomt å se sjakk bli fremstilt som et kjempeproblem, ja faktisk den viktigste årsaken til konflikter i ekteskapet! For sjakkhistorisk interesserte kan det være interessant å se glimt av Capablanca, Marshall, Reti og Torre.

Oversettelse av teksten (også tilgjengelig på Webkommunikasjon.no):

Part 1
00.19 – Actors: World Champion J. R. Capablanca
00.23 – Hero: V. Fogel; Heroine: A. Zemtsova
00.42 – at the tournament
02.26 – in the days of the “chess fever”
04.39 – remember, my darling, the most dangerous thing for the family life is – chess!
05.00 – on the signboard is written “chessplayer – stop here”
05.51 – on the wall-advert is written “chess tournament”
09.38 – on the signboard is written “give something to the blind man”

Part 2
10.01 – I loved only you
10.09 – And you love only chess
10.17 – between us all is finished!
10.30 – I will poison myself
10.35 – I surrender – I will drown myself
11.07 – Grandfather – my life is broken
11.20 – My child, take the source of consolation and peace
11.32 – The name of the book is “Pleasure of the sage – anthology of the most antique chess problems”
11.44 – Late wishes
12.13 – Kolecka has just played such a fine Queen’s Gambit! I can’t breathe!
12.26 – there is no place in life
13.12 – “Pharmacy”
13.29 – Give me something in big quantity and strong against pain
14.10 – Maybe – Love is stronger than chess?
15.15 – Maybe – Love is stronger than chess?
15.30 – Back to the fiancée
16.10 – Leave me alone! Because of chess I hate all the world!
16.19 – I understand this feeling. When I meet a beautiful woman, I also hate chess
16.36 – Finally I meet a chess enemy!
16.42 – Tell me how you saved yourself from chess fever
17.10 – On the wall is written “International chess tournament”
17.15 – I give a final look, and then … that’s all!
17.22 – At the tournament!
17.34 – pass! pass!
18.05 – Here are the effects of the Champion’s narrations
18.19 – Darling, darling! I didn’t know it is such a wonderful game!
18.34 – Darling, let’s play a Sicilian
18.54 – The family happiness begins!

Ord og knapp

Ordknapp.

Nibelungens Ring – Kungliga Operan 1895–2007

I forbindelse med at Kungliga Operan i Stockholm setter opp hele Richard Wagners Nibelungenringen, har de utgitt en liten bok med artikler, oversikter, sitater, flotte bilder fra oppsetningen og en CD med opptak fra Ringen som spenner fra 1904 til 2007.

Birgit Nilsson dukker opp som Sieglinde i et kort utdrag fra Die Walküre på svensk ("Du er den vår"), og da skjønner man at hun tidlig i sin karriere må ha vært en fantastisk Sieglinde. På denne CD-en virker hennes Sieglinde-fortolkning mye varmere og emosjonell enn vi er vant til å høre fra henne i roller som for eksempel Isolde og Brünnhilde senere i karrieren.


For meg var det mest spennende å høre Unni Rugtvedt (1934-97) som Erda i Das Rheingold (Weiche, Wotan! Weiche!). Unni Rugtvedt var en norsk alt som omskolerte seg til mezzosopran. Hun var ofte å høre i Stockholm (også på Drottningholm), men var også i Wien, Bayreuth, Oslo etc. I Bayreuth sang Rugtvedt Rossweisse (Die Walküre, 1968-69), Altsolo (Parsifal, 1968-69) og Mary i Der fliegende Holländer (1969).

Det var meget interessant å høre et kort utdrag fra tredje akt av Die Walküre (O, hehrstes Wunder!), ikke fordi sangprestasjonene var så eksepsjonelle, men fordi Leo Blech dirigerte det hele i et vanvittig tempo. Dette utdraget er fra 1927.

Det er to utdrag fra den nåværende oppsetningen på CD-en. Verdt å nevne fra disse er først og fremst Terje Stensvolds Wotan fra Siegfried og dirigent Gregor Bühls spennende fortolkning av Götterdämmerung (slutten).

Her kan du lese mer om boken Nibelungens Ring – Kungliga Operan 1895–2007
Annamia Eriksson spiller Siegfrieds horn
Kungliga Operan
Bloggen Wagner Opera

Tilbake til forsiden

Bach: Magnificat

Når folk som ikke har noe særlig forhold til klassisk musikk, spør meg om jeg kan anbefale noe å høre på, er Bachs "Magnificat" et av verkene jeg nevner. Dette er "H-mollmessen" i miniatyr, noe av det beste Bach komponerte.

"Esurientes implevit bonis". Bernarda Fink synger, Nikolaus Harnoncourt dirigerer.

På nettstedet Bach-cantatas.com står det latinske teksten og oversettelse

Tilbake til forsiden

Atonement årets beste film

Om forlatelse (Atonement), basert på en roman av Ian McEwan, vant prisen for årets beste film under Golden Globe-utdelingen nylig. Filmen fikk også prisen for beste originalmusikk.

Finn Atonement (Om forlatelse) på Amazon

Alle Golden Globe-prisvinnerne

Tilbake til forsiden

Bernstein og Mahler

De siste taktene av Mahlers 9. symfoni assosieres gjerne med en dødsprosess, når livet svinner hen. Leonard Bernstein kjørte dette løpet helt ut og tolket Mahlers anvisninger i partituret til det ekstreme. I innspillingen med Concertgebouw-orkesteret dirigerer han dette så langsomt som det er mulig, med lange pauser. Denne tolkningen er omstridt, og man er gjerne enten frelst eller hoderystende. Jeg er frelst, må jeg innrømme. Jeg har et sterkt kjærlighetsforhold til Leonard Bernsteins sene innspillinger av Mahler (og Wagners "Tristan und Isolde"). Concertgebouw-innspillingen av Mahlers 9. og innspillingen av Tristan und Isolde er mine valg hvis jeg fikk ta med meg to innspillinger til en øde øy.

Det var derfor "morsomt" å komme over et filmklipp av Bernstein der han dirigerer Wienerfilharmonikerne og kommenterer codaen fra Mahlers 9. symfoni. Det er fra en dokumentar som ble laget på midten av 70-tallet. Lyden og bildet er dessverre ikke av den beste.

Bernstein dirigerer Tristan und Isolde
Tilbake til forsiden

Kredittkort og et kreativt gjeldssaneringsprogram

Kredittkort er Satans parfymerte avføring. Å kjøpe på kreditt (med eller uten kredittkort) er hårreisende dyrt. I et tidligere innlegg viste jeg et eksempel fra der du gis muligheten til å betale 2345 kroner for en vare som er verdt 345 kroner. Det er de ressurssvake som blir taperne for denne typen utsuging. Det kan se så lite ut med 12 kr per måned i "finansieringspris" og skarve 45 kroner per måned i termingebyr.

Firmaet som står bak den geniale markedsføringkampanjen "Will It Blend?", har løsningen for deg som har hoppet på de mange kredittkorttilbudene som strømmer inn fra banker, forsikringsselskap, boligbyggelag og gudene vet hvem som ikke tilbyr kredittkort i våre dager. Blendtec har et gjeldssaneringsprogram som de kaller The "Will It Blend?" debt elimination program. Løsningen er såre enkel. Se og lær.

Tilbake til forsiden

Om forlatelse – filmatiseringen av Ian McEwans mesterverk

Du kjenner vel vitsen om de to geitene som sto og spiste på en filmrull? Så spør den ene hvordan det smakte. Og den andre svarer: Jeg likte boka bedre.

Denne historien har jeg lånt av Alfred Hitchcock, en mester i å omskape dårlige litterære forelegg til filmatiske mesterverk. Settingen er motsatt når man skal skape film av en bok som grenser til det perfekte. Ian McEwans roman Om forlatelse (Atonement) er så velskrevet og velkomponert at jeg ikke kan forestille meg hvordan man skulle kunne lage en film som overgikk denne. Det blir dessverre litt slik at man sitter og sammenlikner bit for bit når en film har et så godt forelegg. Egentlig bør filmen vurderes som et selvstendig kunstnerisk uttrykk, men det er ikke alltid lett.

Skuespillerprestasjonene i Om forlatelse er fantastiske. Særlig imponerte Saoirse Ronan meg. Hun spiller den 13 år gamle Briony, en kreativ og skråsikker jente som er overbevist om at det ikke finnes noen mer betydningsfull person i verden enn henne selv. Vanessa Redgrave er også fremragende som den aldrende Briony. Og selv om filmen preges av store rolleprestasjoner over hele fjøla, må jeg nesten få trekke frem to navn til: James McAvoy som Robbie og Romola Garai som 18 år gamle Briony.

Kjæresten til 13 år gamle Briony Tallis' storesøster anklages og dømmes for en voldtekt han ikke har begått. Briony styres av sjalusi, et ønske om å hjelpe storesøsteren og irrasjonelt hat. Hennes vitnemål blir avgjørende. Resten av livet forsøker hun å gjøre opp for og leve med sitt fatale falske vitnemål. Men hvordan kan man oppnå forsoning når ikke de rammede vil akseptere bønnen om tilgivelse eller ikke lenger lever? Hvordan leve med dette?

Filmen leker med fortellingens tidslinje på en meget virkningsfull måte. Det spoles tilbake og scener vises på nytt. Fortellerteknikken gjenspeiler tematikken på en briljant måte.

Robbie (James McAvoy), kjæresten til Brionys storesøster, blir sluppet ut av fengsel mot å verve seg som soldat. Han kjemper i Nord-Frankrike, men når tyskerne vinner terreng, må engelskmennene trekke seg tilbake. Robbies forferdelige reise mot havet i 1940 er meget sterkt beskrevet i boka. Dette er en reise mot friheten og kjærligheten. I filmen er denne delen merkelig dvask.

Filmen vil sannsynligvis gjøre sterkere inntrykk på den som ikke har lest boka. Det avgjørende vendepunktet i historien, den sjokkerende avsløringen som gjør at du må lese hele fortellingen på nytt i et nytt lys, kan umulig få samme effekt på film. Jeg tenkte på flashbacket i Hitchcock-thrilleren Stagefright da jeg så Om forlatelse på Gimle kino i går kveld. Men dette kan jeg ikke gå nærmere inn på uten å avsløre for mye.




Finn Atonement (Om forlatelse) på Amazon

Filmens offisielle hjemmeside
Om Atonement på IMDB.com
Ian McEwans offisielle hjemmeside

Tilbake til forsiden

Natascha med talkshow

Det er med undring jeg leser at Natascha Kampusch nå skal få sitt eget TV-show. Etter åtte års fangenskap i huset til den mentalt forstyrrete Wolfgang Priklopil, ble hun en elsket (og hatet) medieyndling. Det hele ble til et mediesirkus med alt man kan ønske seg av ingredienser: en overgriper som kaster seg foran toget, en psykolog som sitter og passer på i halvmørket bak Natascha mens hun blir intervjuet, en mor som anklages for å ha vært med på bortføringen, et nesten intakt barneværelse, en annen mor som ikke ante at sønnen var spik spenna gæren.

Når Natascha Kampusch nå får sitt eget TV-show, er dette bare en forlengelse av den rollen media ga henne da hun rømte fra Priklopil. Det var ikke snakk om hva som var best for henne. I stedet spurte alle seg: Hvordan kan vi (også) utnytte denne jenta? Det er vi – kikkerne – som har overtatt rollen som overgriper nå.

Oppmerksomhet er bra for dem som har fått for lite av det. Når man, som Natascha Kampusch, får så mye oppmerksomhet, er det lett å mistolke oppmerksomheten og tro at det er noe annet enn egoisme fra vår side.

Det fine for oss nå, er at hun "velger det selv", for da kan vi alltid imøtegå enhver kritikk med: Hun valgte det selv.

Mer på CNN

Tilbake til forsiden

Å eldes med verdighet

I den meget sterke filmen The Jacket spiller Kris Kristoffersson (ja, han køntrikaren) en demonisk og ond psykiater på en heller tvilsom psykiatrisk anstalt. Mot slutten av filmen blir han konfrontert med en av pasientene han mishandlet. Han er nå en redusert mann, åpenbart plaget av sin fortid. I denne scenen er det noen nærbilder av øynene hans som fikk meg til å tenke på hvor flott det er med mennesker som eldes med verdighet.

Så det blir min julehilsen til leserne: Behold verdigheten og ikke prøv å være en annen enn den du er. God jul!

Tilbake til forsiden

Intervju med Lill Kristin Sæther i Norsk Golf

I det siste nummeret av Norsk Golf (blekka til Golfforbundet) er det et intervju med Losby-spilleren Lill Kristin Sæther. Det er forfatteren Morten Harry Olsen som intervjuer henne.

Det er alltid spennende å lese om hva vordende storspillere tenker. Hvilke mål har de, og hvordan skal de nå målene? Lill Kristin Sæther har åpenbart store ambisjoner, men uttrykker seg heldigvis lavmælt. Hun foretrekker å snakke om oppgavene. Det er noe jeg har veldig tro på. Alle som spiller golf (selv på høyhandikappnivå), vet at det sitter i hodet. Det er selvfølgelig viktig at ambisjonsnivået er høyt, men samtidig må man ta ett skritt av gangen. Se hvilke resultater Tutta har oppnådd etter at hun for alvor begynte å jobbe med det mentale.

Sæther sier det slik:

– Jeg trenger ikke noen omlegging av svingen nå, men det er klart at det er mange småting som skal forbedres. Småjusteringer. Men veldig mye er mentalt i golf. Jeg kan ikke bare gå til John [Uppard] en dag og si at i dag føler jeg meg dårlig. Det er jeg selv som skaper den følelsen. Og det å sette meg selv i riktig følelse har nok vært det største problemet. Jeg har ennå ikke fått helt taket på det. Og så er det hvordan jeg reagerer på ting som skjer, både på og utenfor banen.

Lill Sæther (hun foretrekker Lill fremfor Lill Kristin) spiller på kvinnenes Europatour neste år. Hun flytter delvis til kjæresten i Göteborg, så vi som spiller på Losby, får kanskje ikke se henne så ofte stå og terpe på chipper og putter.

Tilbake til forsiden

Tuttas drømmeår: 2007

Suzann Pettersen har vist en utrolig evne til å jobbe med det mentale – og resultatene i år har vært imponerende. Under SAS Masters på Losby feide hun konkurrentene av banen. Vi som var der, opplevde tre magiske dager på en av Norges vakreste golfbaner. Tutta er nå nr. 2 i verden (på pengelista), etter Lorena Ochoa.

Tuttas seiersliste for 2007 ser slik ut:

• Michelob ULTRA Open
• McDonald's LPGA Championship
• SAS Masters
• Longs Drugs Challenge
• Hana Bank KOLON Championship
• Honda LPGA Thailand.

Gå ikke glipp av denne jenta neste gang hun spiller en turnering i Norge!

Tilbake til forsiden

Blikk på Gro Hammerseng

I det siste nummeret av Blikk er det et meget godt og interessant intervju med Gro Hammerseng. Hammerseng forteller om det å være lesbisk, og hvordan det er å være åpen om det. Hun har erkjent at det er bedre å være åpen enn å skulle måtte svare «ingen kommentar» hele tiden.

Gro Hammerseng er vararepresentant i styret for håndballkvinnene i Norske Idrettsutøveres Sentralorganisasjon (NISO). Hun mener at det er en selvfølge at homofiles situasjon tas opp i NISO. I enkelte herreidretter er det fremdeles homofordommer og holdninger som er uforenelig med god lagånd. Verst er det kanskje i mennenes fotball- og ishockeymiljø. Jeg er veldig enig med Hammerseng i at homofordommer er et tema som NISO burde ha på dagsordenen. I Kirken blir de homofile avvist med argumenter fra flere tusen år gamle skrifter; i fotballen blir homofile mobbet ut av trangsynte spillere og trenere. Hvis norske toppspillere kunne bruke bitte litt mindre tid på PlayStation og lekehelikoptere og litt mer på å jobbe med egne og andres holdninger til homofili, ville mye vært gjort.

Nå jeg ovenfor skriver at Gro Hammerseng er lesbisk, så er det av mangel på andre kategorier. Egentlig liker hun ikke å bli satt i bås («lesbisk»). Til Blikk sier hun:

– For meg handler det om å forelske seg i mennesker, og jeg liker ikke båssetting og jeg kaller meg ikke noe selv. Men jeg gidder ikke å gå ut og kommentere det, da blir det vel nye oppslag: «Gro er bifil» og så videre.

Like fint som å lese om Hammersengs tanker om livet som lesbisk, er det å se hvilken styrke hun viser når det gjelder å verne om sitt privatliv. Det er virkelig flott å se folk som setter grenser. I våre dager er det å kunne sette grenser en viktig, ja helt avgjørende egenskap.

Gro Hammerseng gjør en kjempejobb for å skape toleranse når hun står frem for å alminneliggjøre homofili. En mann ville fort blitt stemplet som «ikke ordentlig mann» hvis han hadde gjort det samme. Hammerseng vant prisen «Årets forbilde» på idrettsgallaen på Hamar i år. Ja, hun er i sannhet er forbilde – også sett i lys av hennes arbeid for barn i Afrika.

Kjøp siste nummer av Blikk og les hele intervjuet!

Blikk.no
Klanen går foran mot homofobi
Fotball, homohets, homofobi og homofili

Tilbake til forsiden

Klanen går foran mot homofobi

I innlegget Fotball, homohets, homofobi og homofili oppfordret jeg Vålerenga til å gå foran i kampen mot homofordommer i fotballmiljøet, slik de har gjort det med rasisme.

Vålerengas supporterforening Klanen har tatt inn i sine vedtekter at de tar avstand fra enhver form for fordommer basert på seksuell legning, og dette er en veldig bra start. De har også fått en pris for sitt inkluderende arbeid. (Dette hadde gått meg hus forbi, enda jeg er Vålerenga-supporter.)

Vålerenga-Klanen fikk i april 2007 Equalitasprisen for sitt inkluderende arbeid. Slik beskrives prisvinner Vålerenga-Klanen på Likestillingsombudets hjemmeside:

Vålerengaklanen har lenge vært bevisst på at idretten skal være inkluderende og åpen for alle. De tatt tydelig avstand fra rasisme og homofobi ved å ta inn i vedtektene sine at slike holdninger ikke er forenelig med medlemskap i organisasjonen. Vålerengaklanen viser at god idrett bygger på gjensidig respekt og menneskeverd, både av og på banen. Idrett er viktig – og skal være for alle! Vålerengaklanen viser vei når det gjelder inkludering av alle i idretten. Kjell Henning Thon tok imot prisen på vegne av VIF-Klanen.

I Klanens vedtekter heter det (pkt. 9):

Rasisme, nazisme og vold
Vålerengens Idrettsforening er Norges mest fargerike idrettslag med medlemmer av ulik nasjonal, etnisk og religiøs bakgrunn. Klanen er stolte over å støtte en slik klubb, og tar avstand fra enhver form for fordommer basert på hudfarge, nasjonalitet, legning og tro. Rasisme, nazisme og fotballrelatert vold er uforenlig med medlemskap i Klanen.

At Klanen på denne måten viser at de har baller eller hår på brystet (eller mellom puppene) er svært gledelig. Å få utryddet homofobien blant tilhengerne er meget viktig. Vel så viktig er det å gripe tak i problemet blant spillerne. Det er et stort arbeidsmiljøproblem når menn forsvinner fra dette yrket eller blir mobbet – enten de er homser eller ikke. Gro Hammerseng sier i et intervju med magasinet Blikk at det er en selvfølgelig oppgave for NISO å jobbe mot homofobi. Hun trekker frem ishockey- og fotballmiljøet som to viktige arenaer der problemet er stort – på herresiden, vel å merke.

Når det gjelder spillerne, må klubbene gå aktivt til verks med holdningsskapende arbeid helt ned på småguttnivå. Idretten har en fantastisk mulighet til å skape gode holdninger. I idrettsmiljøer burde det være en selvsagt oppgave å lære barna og ungdommene respekt for forskjellige religioner, raser og legninger. Det er rett og slett en slags teamutvikling. Gode team skaper gode resultater.

Blikk på Gro Hammerseng
Fotball, homohets, homofobi og homofili

Tilbake til forsiden