25.6.06

Fotnoter: bruke eller ikke bruke?

Enkelte mener at fotnoter bare bør brukes når det er umulig å integrere fotnoteinformasjonen i teksten. Bakgrunnen for dette synspunktet er at fotnoten «tvinger leseren til å avbryte den sammenhengende lesingen» (Språkvett).


I mange populærvitenskapelige bøker er dessverre fotnoter utelatt. Det er synd fordi det sår tvil om bokens etterrettelighet.

Et eksempel på en slik holdning kan man se i Oskar Garsteins bok «Klosterlasse», om den lærde Laurentius Nicolai Norvegus (Lauritz Nielsson av Norge). I forordet skriver forfatteren at «det ikke [har] vært nødvendig å belemre teksten med et omfattende historisk-kritisk noteapparat». I stedet henvises til litteraturlisten, som består av omtrent 250 omfattende verk. Leseren kan ikke belemres med fotnoter, men han må lese 250 verk hvis han vil ha referanser.

Jeg har et kjærlighetsforhold til fotnoter. At forfatteren «belemrer» meg med fotnoter, tar jeg som en kjærlighetserklæring; teksten er åpen for sjekking.

Les om bruk av fotnoter på Korrekturavdelingen.no


Gå til hovedsiden

24.6.06

Nettredaktørundersøkelsen 2006

Alle blogginnleggene om kommunikasjon på Internett er flyttet til:
http://webkommunikasjon.blogspot.com/

23.6.06

CV: Hvordan lage CV i Word med Words CV-veiviser

Trenger du en CV, men aner ikke hvordan du skal sette den opp? I tekstbehandlingsprogrammet Word kan du følge en veiviser trinn for trinn. På Korrekturavdelingen.no finner du fremgangsmåten beskrevet.

Innholdet er selvfølgelig viktigst, men når du vet at de som leser CV-er i gjennomsnitt bruker 30 sekunder pr. CV, sier det seg selv at CV-en må være oversiktlig og innbydende. Oppsettet er viktig, så bruk litt tid på å lage en layout som får frem dine beste resultater og egenskaper.

CV-hjelp på Korrekturavdelingen.no

Tips om CV-skriving: Aetat, Forbruker.no, Dagens Næringsliv, Dagbladet

Gå til hovedsiden

20.6.06

Forutberegnelighet

Er «forutberegnelighet» et kurant norsk ord? Nei, mener direktøren for Språkrådet, Sylfest Lomheim, i radioprogrammet Språkteigen 18.6.06. Han finner det ikke i noen ordbøker. Lomheim mener «forutsigbarhet» dekker det samme meningsinnholdet.

Jeg finner heller ikke dette substantivet i noen ordbøker, men jeg finner verbet «forutberegne». Det har betydningen «sette opp prognose». Er det da så rart at mange språkbrukere føler at de trenger et substantiv som betegner det å forutberegne?

Brukerne av det norske språk, særlig innenfor visse fagmiljøer, er ikke enig med Språkråds-direktøren. Søker man på dette ordet i Google, får man hele 41 900 treff. Jeg synes derfor fremtidens ordbokforfattere skal inkludere dette ordet i ordbøkene.

Og så synes jeg Lomheim skal google litt – i tillegg til å slå opp i ordbøkene. Eller kanskje det er umulig siden ordet «google» ikke er kommet inn i ordbøkene? Hvordan kan man google hvis «google» ikke fins? Det får meg til å tenke på André Bjerkes dikt om fuglen Pindia-Pampistiko-Pampibanon. Pindia-Pampistiko-Pampibanon er så forferdelig bedrøvet og sørger som en fanget prins – fordi den slettes ikke fins!

Språkteigen
Språkrådet

15.6.06

Trengs kvalitetskontroll?

En journalist i VGs nettredaksjon har skrevet et innlegg i debatten om det trengs kvalitetskontroll i aviser.

Ingressen lyder slik:

Tirsdag sluttet sesong to av «Frustrerte Fruer» på pirrende vis, men du må vente på lenge på fortsettelsen.

Å skrive stor F i «Frustrerte Fruer» kan lett skje når man glemmer at engelsk bruk av stor og liten forbokstav i filmtitler etc. skiller seg fra norsk praksis. dagbladet(Senere i artikkelen står det for øvrig liten f: Frustrerte fruer.) Fordoblingen av «på» er lett å gjøre i farten. Det er en vanlig feil, som du kan lese mer om på Korrekturavdelingen.no’s oversikt over forskjellige typer skrivefeil. «Sesong to» er uvant å se, men ikke direkte feil. Som oftest brukes tall i slike sammenhenger. Verre hadde det vært å skrive «Die Hard to», for her er 2-tallet en del av egennavnet.

Så kommer vi til brødteksten:

Den avsluttende dobbeltepisoden med de populære fruene konkurrerte med Spanias åpningskamp i VM tiorsdag kveld.

Her må journalisten først få ros for å ha fått med t-en i «dobbeltepisoden»; den er det mange som glemmer. Sammensetninger med dobbel(t) som første ledd, skal ha t. Men så kommer det først en faktafeil: Det var ikke Spania, men Brasil som spilte da fruene var på luften. Og deretter serveres leserne en slagfeil.

Fire feil på to setninger er ikke sjokkerende i våre dager. På diskusjonsgrupper og i bloggkommentarer kan man få inntrykk av at mange har gitt opp nettredaksjonene. Noe som kan redde troverdigheten til landets nettredaksjoner, er at de blir bedre til å rette opp feil raskere og oftere. I dette tilfellet har VG forsøkt så godt de kan: I skrivende stund er tre av de fire feilene rettet.

For ikke å bli beskyldt for ensidig hetsing av VG er illustrasjonen hentet fra Dagbladet.

Nettsteder trenger også kvalitetssikring. For å kunne kvalitetssikre, må du vite hva som kan bli galt, og du må ha et trenet øye i å finne feil der feil ofte oppstår. Kvalitetssikring er en av de tjenestene jeg tilbyr. Les mer på Webkommunikasjon.no.

13.6.06

Golf: Stirre på hullet når man putter?

I juninummeret av tidsskriftet Golf Monthly står det en artikkel om en ny måte å putte på. 40 spillere med handicap 8–36 ble delt inn i to grupper. En gruppe puttet på den vanlige måten: adressere ballen, se på hullet, se på ballen, se på hullet, se på ballen, holde blikket på ballen – og slå. Testgruppen, derimot, adresserte ballen, så på hullet, holdt blikket på hullet og slo mens blikket fortsatt var festet på hullet.

Det sjokkerende resultatet var at de som holdt blikket på hullet, kom nærmere enn de som ikke gjorde det, både på korte og lange putter. Særlig gode var resultatene for putter på 8–13 meter. Testgruppen la seg i gjennomsnitt 73 cm fra hullet, mens gruppen som puttet på den normale måten endte 94 cm fra hullet.

De lærde nevnte tre grunner til at testgruppen gjorde det best:

  • Informasjonen om lengde og helning var present i hjernen hele tiden
  • De holdt kroppen roligere enn de tradisjonelle putterne
  • De deselererte ikke (dvs. at de ikke senket farten på køllen i slaget)
Jeg prøvde dette motvillig på Losby i dag. Men når man ikke for alvor tror på noe, er det vanskelig å få resultater. En røyker som ikke tror han klarer å slutte, kommer neppe til å lykkes. Jeg konkluderte raskt og utålmodig med at dette ikke var noe for meg. Særlig vanskelig var det å treffe det optimale treffpunktet (sweetspoten) på køllebladet når jeg ikke så på ballen.

Alle som ønsker å forbedre sitt nærspill, burde lese Dave Pelz’ bøker Dave Pelz’s Short Game Bible og Dave Pelz’s Putting Bible. Disse bøkene forandre mitt nærspill. I sjakk sier man at det er bedre å ha en dårlig plan enn ikke å ha noen plan i det hele tatt. Det gjelder for golf også.

Se bilder fra SAS Masters på Losby
Golf Monthly (men testen er ikke lagt ut på nett)
Kortspillguruen Dave Pelz’ nettsted
Se også min gjennomgang av tre golfklubbers nettsteder på bloggen Webkommunikasjon

11.6.06

Fornorsking (norvagisering)

I 1862 ble det for første gang iverksatt et offisielt tiltak for å fornorske stavemåten av importord i norsk. Å gi fremmedord norsk skrivemåte er ikke bare-bare. Hver gang Språkrådet kommer med forslag til fornorsking av importord, blir de møtt med rabiate angrep. Følelsene ligger tjukt utenpå argumentasjonen. Noen vil ha Språkrådet nedlagt.

Vanens makt er stor. I bunn og grunn dreier det seg om at den fornorskede skrivemåten ser rar ut. Og i noen tilfeller feller brukerne av det norske språk sin dom ved ikke å ta de fornorskede formene i bruk. Men som oftest siver de sakte, men sikkert inn – ja, noen ganger går prosessen overraskende fort. Og bra er det.

Et annet viktig arbeid som har pågått i lang tid, er å finne gode avløserord for utenlandske ord, som kollisjonspute i stedet for airbag, etterbarberingsvann i stedet for aftershave, bakrus i stedet for hangover og så videre.

Her er en liste over ord som ingen, selv ikke de minst fleksible, vil skrive på den gamle måten:

bureau (byrå)
chaffeur (sjåfør)
chef (sjef)
czaar (tsar)
discussion (diskusjon)
jaloux (sjalu)
interview (intervju)
neutral (nøytral)
orthographie (ortografi)
retouchere (retusjere)
station (stasjon)

Les mer om fornorsking i Helge Sandøy: Lånte fjører eller bunad? Om importord i norsk (2000). Boken er utsolgt fra forlaget, men du kan prøve Antikvariat.net
Språkrådet om importord (artikkel med mange linker)
Språkrådet har samlet stoff om beikenfeiden i 2004

10.6.06

Feil bruk av apostrof

På forsiden av NAF-bladet Motor står det: «Test: Populære pickup’er». Liknende eksempler finnes det mange av. Det er ganske forunderlig at så mange tror at bøyningsformer av fremmedord, egennavn og forkortelser skal ha apostrof i seg.

Hvor nordmenn har fått dette fra, vet jeg ikke. Ikke kan det være engelsk, for der har ikke flertallsformen apostrof: pickups. Tror nordmenn at det er de engelske reglene for apostrof ved genitiv som gjelder for bøyning av enkelte ord i norsk?

I norsk skal fremmedord bøyes på samme måte som alle andre ord: pickup–pickupen–pickuper–pickupene. Og genitiv: «En pickups form er kjennetegnet av …» Og så videre. At alle ord skal kunne bøyes etter norske regler, er en av grunnene til at det er viktig å fornorske skrivemåten av importord. Ingen er i tvil om at flertallsformen av kløtsj er kløtsjer, men mange blir forvirret når de skal bøye ordet clutch.

Stort bedre er det ikke med egennavn. Det er en utbredt misforståelse at egennavn ikke kan bøyes på normal måte, men må ha en apostrof: Cadillac’ene, Corolla’er. Nei, egennavn skal følge vanlig bøyningsmønster: Corolla–Corollaen–Corollaer og så videre.

Mange tror også at bøyning av forkortelser skal ha apostrof: BMW’er. Dette er like feil. Ved bøyning av forkortelser skal man bruke bindestrek i norsk: BMW-er, PC-ene (eller pc-ene), CD-er (eller cd-er).

Skriv som i disse eksemplene:

  • pickuper
  • Cadillacene
  • Corollaene
  • Mercedeser
  • BMW-er
  • PC-er (eller pc-er) – men når man bruker små bokstaver skal genitivsformen ha apostrof: pc’s


Les mer om apostrof
Les mer om bruk av bindestrek i norsk
Les mer om egennavn
Les mer om forkortelser
På Korrekturavdelingen.no finner du en oversikt over de vanligste forkortelsene i norsk
Les artikkelen Importord – fornorsking eller norvagisering? på Språkrådets nettsider

5.6.06

Felles rettskrivning

Da Per Egil Hegge startet sin språkspalte i Aftenposten, fikk han så mange språkspørsmål at han ble folkesky. Rettskrivning er viktig. Språket er et middel til å formidle et budskap. Jo mer støy det er i kommunikasjonsprosessen, jo større er faren for at avsenderens budskap ikke når frem. Støy i denne sammenheng kan være så mangt. Det kan være dårlig layout, dårlig utformete nettsider, dårlig språk, et språk med altfor mange fremmedord og så videre. Mange trykkfeil eller skrivefeil bidrar også til å undergrave budskapet. Det er som når en skuespiller ikke husker replikkene sine, eller stadig forsnakker seg og må si ting på nytt. Det tar ikke lang tid før man da blir mer opptatt av når neste feil kommer, enn av innholdet i fremføringen.

Enkelte tror de er individualister når de opererer med en rettskrivning basert på et privat regelverk. Ingen skal komme her og fortelle dem hvordan de skal skrive, nei! En slik holdning er grei så lenge man sitter hjemme på hybelen og piller seg i navlen. Men straks det blir av betydning at man faktisk når frem med budskapet, blir en slik holdning katastrofal. Et godt eksempel er selgeren: Får han ikke frem budskapet om produktets fortreffelighet, vil ingen kjøpe.

Ludvig Holberg skjønte hvor viktig det er med en felles rettskrivning. Jeg gjør derfor hans ord til mine, og anbefaler alle å følge offisiell rettskrivning, slik den er nedfelt i Tanums store rettskrivningsordbok (9. utg.) og Bokmålsordboka (3. utg.). Det kan vel hende man av rasjonelle eller irrasjonelle grunner reagerer på skrivemåten av enkelte i ordboken, men i det lange løp er vi alle tjent med at vi har et felles utgangspunkt når vi skal kommunisere med hverandre.

Jeg vilde ønske, at en eller anden, som seer dybere udi disse Ting, vilde for Alvor tage sig for at remedere den Misorden, hvorover vi af Fremmede saa ofte hører ilde, thi hvad kand være hæsligere end at enhver skriver og bogstaverer ligesom det falder ham ind? Om visse autoriserede Mænd tage sig for at give ortografiske Regler, vilde jeg være den første at rette mig derefter, endskiønt jeg, efter mit Tyke, kunne give bedre Raison til en og anden Ting: Thi ligesom det er bedre at leve under harde Love end under Anarchie, saa er det smukkere at alle skrive paa en Maade, skiønt mindre bequem, end at enhver bogstaverer ligesom han faar Indfald til. (Ludvig Holberg: Orthografiske Anmerkninger, 1726)


Holbergs Orthografiske Anmerkninger
Les mer om Holberg på Wikipedia
Oversikt over Holberg-sider på Internett
Rettskrivning og tegnsetting: Språkrådet og Korrekturavdelingen

1.6.06

Bruker du feil toalettpapir?

George Costanza i Seinfeld er opptatt av dopapir og dopapirets historie. Han ville derfor sannsynligvis ha satt pris på en reklame fra 1931 som er gjengitt i en «bok» med postkort fra reklamens fortid: Just what the doctor ordered: Health and grooming in the classic age of advertising.

Under et skremmende bilde av en hvitfrakkarm med svart (!) hanske står teksten: «… often the only relief from toilet tissue illness». Armen griper en av mange sakser på et kirurgbord. Konklusjonen er at du må regne med forferdelige kirurgiske inngrep i rumpa dersom du bruker mindreverdig (inferior) toalettpapir.

Men det er håp, for «millions of housewives» har oppdaget toalettpapiret Scott Tissues. «Doctors, Hospitals, Health Authorities approve Scott Tissues for Safety.»

Husk forresten at håret ditt er fett og livløst, at du flasser og lukter vondt, at tennene dine er så stygge at du må skjule smilet ditt, at du er fet, at du bruker feil parfyme og har dårlig ånde.

Postkortsamlingen kan bestilles på Amazon.com eller Amazon.co.uk. Det finnes flere samlinger i samme serie.

Wikipedia har en artikkel om toalettpapirets historie.
Dopapir finnes i en butikk nær deg.
World of Seinfeld: Seinfeld-blogg for Seinfeld-fans

Korrekturavdelingen.no: Om å skrive tall

Korrekturavdelingen.no er oppdatert med fire sider om hvordan man kan og skal skrive tall.

Ordenstall
Romertall
Tall eller bokstaver?
Hvordan gruppere tall