Kunsten å svinge

På vei hjem fra møte med Mobile Info kom jeg over denne på Skårersletta. Å svinge er en kunst. Jeg tipper at føreren følte seg like høy i hatten som hun som sto parkert foran meg på P-plassen i Lillestrøm. Da hun skulle kjøre vekk etter handleturen, satte hun like godt bilen i revers og smalt inn i støtfangeren min (jeg har bil fra den tiden da støtfangerne ikke bare var plastpynt). Hva var det Strindberg sa … «Det är synd om människorna.»

Nesten dramatisk

I våre dager er det vanlig at sportsjournalistene bruker kraftuttrykk som hatoppgjør, krig, terrorisering, tsunami, bombing, katastrofe og jordskjelv. Derfor er det rørende å se en Aftenposten-faksimile fra det herrens år 1927, gjengitt i boken Fra Sotahjørnet til Bohemen (om Vålerengas historie). Der heter det om en kamp at den «næsten» var dramatisk! Ordet «dramatisk» har med årene åpenbart mistet mye av sin sprengkraft, for å si det sånn.




Vålerengas hjemmeside

Fryser du, Margaret?

Listen over oversettertabber er endeløs. Særlig film- og TV-teksterne ynder man å rakke ned på. De har ikke noen lett jobb, disse teksterne. Derfor er det nødt til å bli mange feil. En av mine favoritter er fra Seinfeld: «make up sex» ble oversatt med «sminkesex». Fra kveldens NRK2-sendte Hitchcock-film Marnie kan jeg supplere med følgende godbit:

Sean Connery: Are you called Margaret?
Tippi Hedren: Marnie.

Sean Connerys replikk ble oversatt med: «Fryser du, Margaret?»


IMDB: Marnie
World of Seinfeld: Seinfeld-blogg for Seinfeld-fans

Korrekturavdelingen i VG legges ned

Det er trist å lese at VG skal legge ned sin korrekturavdeling. Dagbladet gjorde det samme i fjor høst. Jeg har ennå ikke møtt et menneske – verken i eller utenfor Dagbladet – som sier at det har vært en suksess. Man får i det minste håpe at VG har en plan for hvordan de skal opprettholde et anstendig språklig nivå.

HR betyr human destruction

Gårsdagen var en trist dag for alle med et hjerte som banker for Vålerenga. Selv om Kjetil Rekdal før eller siden ville måtte slutte som VIF-trener, er det mange som reagerer med tristhet på at det ikke skjer under hyggeligere forhold.

Forbruket av trenere har vært stort de siste årene. Her er lite et utvalg:

• Kjetil Rekdal går fra Vålerenga.
• Tom Nordlie må gå fra Start.
• Ivar Morten Normark sparkes i Tromsø.
• Ola By Rise fører RBK til seriegull, men på feil måte. Må ta hatten og gå.
• Per Mathias Høgmo sliter seg ut på å trene RBK og blir sykemeldt.
• (Rune Bratseth sliter seg ut på å lede RBK og blir sykemeldt.)

I mange bedrifter burde begrepet HR (human resources) vært byttet ut med HD: human destruction.

Esten O. Sæther sier i en god kommentar i Dagbladet: «Når norsk fotball spiser seg selv og sine egne, er det på tide å forandre menyen.» Les kommentaren her.

Les om Kjetil Rekdals avskjed på Vålerengas hjemmeside.

Fru Blom lever fortsatt

Lurer du på hvem fru Blom er, kan du klikke deg inn på min nystartede blogg, som heter Ord og uttrykk.

Vertical leap training shoes

Noen ønsker å komme nærmere Gud. Noen ønsker å komme seg opp og frem her i livet. Noen føler at de er for lave. Noen er for stive i ganglaget og ønsker seg en mer gyngende gange.

Løsningen er nær; ventetiden er forbi.

Innovatøren Einar Foss (sist observert i Kjell Elvis-byen Lyngdal) har nå møysommelig designet og laget noe som kan vise seg å bli redningen for mange. På engelsk kalles de vertical leap training shoes, inspirert av Kramers vertical leap training shoes i Seinfeld-must-see-episoden «The Jimmy» (serie 6, episode 19).

Paven har i et intervju med portrettjournalisten Bjørn Benkow sagt at han har skaffet seg tre par på svartebørsen i Roma. Han bruker dem før morgenbønnen, når han studerer i Vatikan-biblioteket, når han spiller golf og når han har rådgivende samtaler med nonner som ønsker å bryte ut på grunn av sine ukontrollerbare seksuelle drifter.

Det norske navnet på disse sprettskoene er ennå ikke bestemt. Språkrådet (tidligere kalt Norsk språkråd) har nedsatt en komité bestående av tolv professorer, tre amanuenser og atten ledere innen europeisk næringsliv til å sette frem et navneforslag (på nynorsk). Komiteen håper å ha saken ferdigbehandlet innen utgangen av 2012.

Ung.no: Informasjon for ungdom

Ungdom har et stort behov for informasjon, og det passer ikke alltid å spørre mutter’n og fatter’n. Ofte kan de ikke svare heller. Norge er så heldig å ha et kvalitetssikret nettsted med offentlig informasjon for ungdom: Ung.no. Sannsynligvis finnes det ikke noe tilsvarende nettsted i verden. Anbefales!

Prevensjon, tatovering, flytte hjemmefra, konfirmasjon, narkotika, slanking, homofili, kjøpepress og kroppsideal er bare noen temaer som tas opp på Ung.no. Artiklene er skrevet for ungdom, på ungdommens premisser. De er grundige, men allikevel lett tilgjengelige. Språket er ungdommelig, men ikke anstrengende hipt. Det er mulig å kommentere artiklene. Designet på nettstedet er tiltalende. En verdifull ressurs for ungdom er lenkesamlingen.

Nettstedet er drevet av Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet. Nettredaktør er Beate Aas.

Les om nettstedsøket på Ung.no

Utropstegn og sterke følelser

Er du for eller imot bruk av utropstegn? Mange har sterke følelser angående bruken av dette tegnet. Særlig de som mener at utropstegn brukes altfor ofte, får pulsøkning når emnet bringes på bane.

Elaine Benes i Seinfeld har det motsatte problemet. Hun elsker utropstegn. I Seinfeld-episoden «The Sniffing Accountant» (serie 5, episode 4) reagerer hun på at kjæresten Jake ikke bruker utropstegn når han skriver ned en telefonbeskjed til henne om at venninnen har fått barn. Diskusjonen ender med at de slår opp. Tegnsetting er viktig. Slik går dialogen:

Elaine: Well, see right here? You wrote ”Myra had the baby.” But you didn’t use an exclamation point.
Jake: So?
Elaine: So, it’s … yeah, it’s nothing. Forget it, forget it, I just find it curious.
Jake: What’ so curious about it?
Elaine: Well, I mean if one of your close friends had a baby and I left you a message about it, I would use an exclamation point.
Jake: Well, maybe I don’t use my exclamation points as haphazardly as you do.
Elaine: You don’t think that someone having a baby warrants an exclamation point?
Jake: Hey, I just jotted down the message. I didn’t know I was required to capture the mood of each caller.
Elaine: Well, I just thought you’d be a little more excited about a friend of mine having a baby.
Jake: Ok, I’m excited. I just don’t happen to like exclamation points.
Elaine: Well, you know, Jake, you should learn to use them! Like the way I’m talking right now, I would put an exclamation points at the end of all these sentences! On this one! And on that one!
Jake: Well, you can put one on this one: I’m leaving!

Elaine jobber i forlaget som skal utgi Jakes bok. Hun har åpenbart hatt ansvaret for manusvasken av boken. Etter bruddet med Jake, har hun spritet opp teksten ved å sette inn en rekke utropstegn. Hun blir kalt inn til sjefen, som ikke er like begeistret:

Elaine: You wanted to see me, Mr. Lippman?
Lippman: I was just going over the Jake Jarmel book and I understand you worked with him very closely on this.
Elaine: Yes – yes I did.
Lippman: And anyway I was just reading your final edit, and, there seems to be an inordinate number of exclamation points.
Elaine: Well, I felt that the writing lacked certain emotion and intensity.
Lippman: Ah, ”It was a damp and chilly afternoon, so I decided to put on my sweatshirt!”
Elaine: Right, well …
Lippman: You put exclamation point after ”sweatshirt”?
Elaine: That’s … that’s correct, I-I felt that the character doesn't like to be ch-chilly …
Lippman: I see. ”I pulled the lever on the machine, but the Clark bar didn’t come out!” Again, exclamation point.
Elaine: Well, yeah, you know how frustrating that can be when you keep putting quarters and quarters into a machine and then – psht – nothing comes out …
Lippman: Get rid of the exclamation points …
Elaine: Ok, ok, ok …
Lippman: I hate exclamation points …

Ingen skal komme her og si at språk ikke er viktig for folk. I hine hårde dager, da folk hørte at jeg jobbet på korrekturavdelingen i Dagbladet, ble jeg ofte spurt om alle feilene som kom i avisen. Ble ikke alt stoffet korrekturlest? Hadde ikke journalistene lært norsk? Hvorfor brydde ikke avisledelsen seg mer om dette? Og så videre. Engasjementet når det gjaldt rettskrivning (også tegnsetting!) var bemerkelsesverdig. Nå er det mange som frykter at folk er i ferd med å bli likegyldige. Eller tar de feil?

Seinfeld på DVD kan du for eksempel kjøpe hos Play.com
Du kan lese mer om bruk av utropstegn på Korrekturavdelingen.no
World of Seinfeld: Seinfeld-blogg for Seinfeld-fans

Forklaringstegnet

Torbjørn Eng har på nettstedet sitt om typografi i Norge nylig vekket til live et utdøende tegn, nemlig forklaringstegnet. Forklaringstegnet har form som en c snudd opp ned (rotert 180 grader) med et kolon etter. Tegnet erstatter «det er», «det vil si», «det betyr».

Han har flere eksempler på bruken. Mitt eksempel er fra Hans Paus: Samling af gamle norske Love fra 1751.

Han tilbyr også dette tegnet gratis som font i formatene TrueType og Postscript 1 – både for PC og Mac.

Er norske menn og kvinner klare for å ta dette tegnet i bruk igjen?



Nettstedet Typografi i Norge
Artikkelen om forklaringstegnet

Skråstrek og bakstrek

En oppdatert artikkel om bruk av skråstrek og bakstrek er nå lagt ut på Korrekturavdelingen.no. Illustrasjonen viser hvordan skråstrek ble brukt på 1500-tallet, nemlig som komma.