Telenor og juletrafikken

Telenor har vært heldige med reklamekampanjen på VG Nett i kveld, gitt...

Aksepterer du bla bla bal?

Skal man søke stilling i Visma, må det gjøres via deres egen søke-/CV-database, som de kaller kompetanseweb. Uvanlig er det imidlertid at man må akseptere bla bla bal. Det er en egen avkryssingsboks for akseptering av bla bla bal. Dersom man forsøker å komme seg videre i prosessen uten å akseptere bla bla bal, får man en feilmelding, for for Visma er det tvingende nødvendig at folk aksepterer bla bla bal. Visma vil ikke ansette noen som ikke godtar bla bla bal. Selv har jeg aldri før akseptert bla bla bal, men en dag kommer jeg kanskje til å gjøre det. Må man, så må man.

Aksepterer du bla bla bal?

Agatha Christie: And Then There Were None aka Ten Little Niggers

Jeg kom over en lydbok av Agatha Christies And Then There Were None (også kjent som Ten Little Niggers og Ten Little Soldiers) på Play.com. Dette er uten tvil min favoritt blant Agatha Christies krimromaner. Plottet er suverent og dialogen sitter som støpt. Og så er den mer skremmende enn noen annen Agatha Christie-roman. Det er mer en horror-roman enn en krimroman.

Versjonen jeg nå har hørt, blir lest av Hugh Fraser. Meget bra. Engelsk lest av topp engelske skuespillere er vidunderlig å høre på. Jeg sitter med en følelse av at engelske skuespillere tar slike oppdrag mer alvorlig enn norske, men kanskje jeg har hørt for få norske? Jeg har konvertert den til mp3, så jeg kan høre på den når jeg går tur med vår nova scotia duck tolling retriever.

Første norske utgave kom i 1947 med tittelen Ti små negerunger. Den er også utgitt med tittelen Og dermed var det ingen (2006).

Det er vel ingen som ikke kjenner handlingen? Ti personer blir invitert til en øy og blir myrdet, en etter en. Det er ingen fluktmuligheter og ingen mulighet til å få kontakt med land.

I takt med de forskjellige utgavene har øya fått forskjellige navn: Nigger Island, Soldier Island, Indian Island. I Liv Mallings oversettelse heter øya Negerøya.

Den første engelske utgaven kom i 1939 og hadde tittelen Ten Little Niggers. I USA ble tittelen endret til And Then There Were None. I 1943 kom en teaterversjon med en mer romantisk slutt. Romanen er blitt filmet flere ganger. Jeg gleder meg som et barn til å se versjonen som visstnok skal være den beste, fra 1945. Den ligger nå i en eller annen postsekk på vei fra Jersey (hvor Play.com holder til) til Norge … Ifølge agathachristie.com har alle filmatiseringene beholdt skuespillets slutt.

Hva synes du om Agatha Christies Ti små negerunger?


Om Agatha Christie på Wikipedia
agathachristie.com

Kjell Ivar Vannebo: Katta i sekken

Kjell Ivar Vannebo
Katta i sekken
Cappelen

Kjell Ivar Vannebo er professor ved Institutt for lingvistiske og nordiske studier ved Universitetet i Oslo og har tidligere vært leder av fagnemnda i daværende Norsk språkråd. Han har utgitt en bok som vil interessere språkinteresserte. Den heter Katta i sekken og andre uttrykk, og tar for seg såkalte idiomatiske uttrykk. Et idiomatisk uttrykk er et uttrykk som er særegent for et land. En del av uttrykkene i denne boken har sine paralleller i andre språk, men betydningen av dem er idiosynkratisk, som det så fint heter, og i det ligger det at betydningen «ikke kan avledes eller forutsies ut fra de enkelte delene i uttrykket».

Du finner forklaring på uttrykk som blant andre ikke være tapt bak en vogn, drite på draget, gå berserk, se gjennom fingrene med noe, falle i staver, ha en rev bak øret, love en gull og grønne skoger, ha hår på brystet, gjøre sine hoser grønne hos noen, ugler i mosen, ulv i fåreklær.

Vannebo skriver litt om hvert uttrykk, og gjengir uttrykkets historikk, i den grad det er mulig å spore bruken bakover i tid.

Noen av uttrykkene kjente jeg ikke til: sove på sitt grønne øre (sove lykkelig, sove med god samvittighet), ha et øye på hver finger (være årvåken og påpasselig). Interessant er det kanskje også at ingen i min omgangskrets sier om andre at de er korka (være dum); vi sier kørka.

Enkelte uttrykk har jeg vært borti med en annen betydning enn den Vannebo nevner. Ta for eksempel uttrykket å være bløt på pæra. Den som er bløt på pæra, er vanligvis dum. Uttrykket er en parallell til å være trang i nøtta eller teit i pappen. Men i her i gården har vi brukt bløt på pæra om noen som er fjollete eller i tullehumør – og gjerne har bløt humor. Antakeligvis har det skjedd en smitte fra uttrykket å ha bløt humor. Pære som metafor på hodet har vi forresten også i uttrykket være høy på pæra.

Vannebo har stort sett hentet eksemplene sine fra Internett. Det er både en styrke og en svakhet. Internett som eksempelmasse overgår alt språkforskere tidligere har hatt tilgang til. Men det forutsettes at eksemplene eksisterer på nettsider med digital synlighet (sider som søkemotorene har indeksert), og til Vannebos bruk er jo det bra nok. Internett er en uuttømmelig kilde for den som vil finne eksempler på (skrift)språk. Det er imidlertid ikke helt tilfredsstillende at mange av linkene i Vannebos bok bare peker til hovedmappen (www.vg.no/pub/*) og ikke direkte til URL-en uttrykket står. Dermed blir det temmelig vanskelig å finne uttrykket i den sammenhengen Vannebo har funnet det. Det er også sannsynlig at mange av linkene vil være døde om fem år.

Det vil alltid være noe man savner i en slik samling. Hvor er den pillesugne fru Blom?

En av mine kjepphester er at bøker av denne typen må ha et godt register. I våre dager er det uhyre enkelt å lage et slikt omfattende register. Her må det skorte på kompetanse (eller tid, eller vilje) i norske forlag, for Norge ligger langt bak andre land når det gjelder å forsyne bøker med gode registre. I Vannebos register finner man ikke uttrykket å gå rundt grøten hvis man ikke vet at det opprinnelig var en katt som gikk rundt (den varme) grøten.

Dette er en bok som kan leses av lek og lærd. Det er en bok man koser seg med. Jeg tipper at de fleste vil lese litt her og litt der, for den inviterer til det. Noen vil lese den på stranda, noen i senga, noen på do, noen foran peisen. Det viktige er at folks nysgjerrighet for ordenes opprinnelse blir vekket.

Vannebo på UiO
Språkrådet
Cappelens Forlag

Gå til hovedsiden

Bare rør

Mange firmaer legger ut spill på sine nettsider for å tiltrekke seg nye besøkende og bygge kunderelasjoner. En del barn (og dette inkluderer datainteresserte menn) kjenner for eksempel til søkemotoren Sesams katapultspill.

Nå kommer også Hydro med et spill i anledning åpningen av verdens lengste undervannsrørledning. Det er en ny versjon av det gamle rørleggerspillet vi husker fra de gode, gamle DOS-dagene. Hold deg langt unna hvis du er et svakt menneske; du blir fort hekta. Det er forresten mer rør på Hydros nettsider. De har en meny som er spennende og «rørete» (men ikke rørende).

Hydros spill Subsea Pipeline finner du her.

Que fors aus ne le sot riens nee

I kjølvannet av Natascha Kampusch-saken leste jeg den norske oversettelsen av John Fowles’ roman The Collector (Samleren). Oversettelsen er ikke særlig bra, noe som kom enda tydeligere frem da jeg begynte å lese i originalen.

Det toppet seg med at «sex» ble oversatt med «kjønn» i scenen der offeret forsøker å ligge med kidnapperen. Kidnapperen mistenker at hun ikke gjorde dette av kjærlighet. Jenta sier at hun gjorde det fordi hun virkelig ønsket å hjelpe ham:

«To show you that sex – sex is just an activity, like anything else. It’s not dirty, it’s just two people playing with each other’s bodies. Like dancing. Like a game.»

Dette ble oversatt med:

«Ved å forsøke å vise Dem at kjønn – kjønn er bare en aktivitet, som alt mulig annet. Det er ikke noe skittent, det er bare to mennesker som leker med hverandres kropp. Akkurat som i dans. Eller et spill.»

Oversetteren har hoppet elegant over bokens motto, som er et gammelfransk sitat

que fors aus ne le sot riens nee

I denne sammenheng betyr sitatet noe i sånt som: «Ingen visste noe unntatt dem.» Med den underforståtte konteksten blir det: «Ingen visste noe [om deres kjærlighetsforhold] unntatt dem [kidnapperen og hans «elskede»].»

Trond Kruke Salberg, som er professor ved Institutt for litteratur, områdestudier og europeiske språk (Universitetet i Oslo), har fortalt meg følgende:

Ord for ord betyr teksten «slik at utenom dem visste ikke noen levende («født») ting det». Aus er nordlig dialektisk variant av eus (< illos); riens, «ting» er rien > rem (akkusativ av res) + analogisk -s som bøyningsendelse. Ordet brukes ofte om levende vesener.

(Jeg leste den første norske oversettelse, som kom i 1964. Jeg håper den er grundig gjennomgått og forbedret i senere utgaver.)

Applaus

Norge er et lite land. Forholdene er små. Kanskje det er derfor publikum i tide og utide føler at de må reise seg under applausen? Man får følelsen av at publikum nærmest er støttekontakter for dem som står på scenen. På Filharmoniens konserter har det i alle år vært ille. Folk spretter opp uansett kvaliteten på fremførelsen. Nå senest opplevde jeg det på Nationaltheatret da jeg så Gengangere.

I utlandet er publikums reaksjoner en del av en evig kulturkamp. Der uttrykker man både positive og negative reaksjoner. Buing er vanlig. I Bayreuth, der Wagner-festspillene går av stabelen hver sommer, har jeg opplevd både øredøvende buing og en trampeklapp hinsides enhver norsk målestokk.

Som en kuriositet kan jeg nevne at rekorden for lengste applaus etter en forestilling i Bayreuth er 85 minutter (101 teppefall). Det skjedde etter siste forestilling av Ringen i 1981 (Chereau/Boulez-Ringen).

Natascha Kampusch: Noli me tangere

Ingen har vel kunnet lese om Natascha Kampusch uten å bli grepet. Mindre grepet blir man ikke av å se intervjuet med henne. Det er smertefullt og foruroligende. Dels fordi hele hennes fremtoning skriker av undertrykt smerte og vonde følelser, dels fordi intervjuet viser hvordan vi alle med dette intervjuet blir overgripere.

Å la Natascha Kampusch stå fram i et TV-intervju er etter min mening helt uansvarlig, sykt og perverst. Intervjuet er en forlengelse av fangenskapet hun ble holdt i. Den tilfredsstiller bare vår kollektive kikkertrang. Nå vet alle hvem hun er og hvordan hun ser ut. Det blir umulig for henne å møte mennesker med en nøytral identitet. Overalt og i uoverskuelig fremtid vil hun bli gjenkjent og være hun-som-ble-holdt-innesperret-i-åtte-år. Hun går fra et fangenskap til et annet. Det kunne hun vært spart for.

Det er sannsynlig at etterforskningen kommer til å avdekke ting vi knapt ønsker å vite. Wolfgang Priklopil har ikke holdt Natascha Kampusch innesperret i åtte år fordi han ønsket å gi henne omsorg og kjærlighet. Hvis vi hadde ønsket hennes ve og vel, hadde vi latt henne få være i fred, latt etterforskningen få gå sin gang, latt henne få lov til å bygge opp en ny identitet, et nytt liv.


Om Natascha Kampusch i Wikipedia
Om Wolfgang Priklopil i Wikipedia
Kommentar i Aftenposten
Artikkel i The Times om Natascha Kampusch
Alice Millers nettsted om overgrep mot barn
John Fowles’ roman The Collector minner om Kampusch-saken

Service til arbeidssøkende

Vi som er arbeidssøkende og leter etter drømmejobben, bruker blant annet NAV (nye Aetat) til å lete etter stillinger. Hos NAV har man mulighet til å lage automatiske søk, og få tilsendt en e-post når det dukker opp stillingsannonser. I e-posten man får, står det: «Det er funnet nye stillinger som passer til søket ditt. Stillingene finner du ved å klikke på denne lenken.»

Og så tror du at det bare er å klikke på lenken?

Problemet er at tidligere Aetat og nå NAV har valgt en teknisk løsning (jeg velger å tro at de ikke er vrange og sære) som gjør at denne Internett-tjenesten bare er tilgjengelig på «dagtid».

Klikk på den tilsendte linken før ungene har stått opp – eller etter at de har lagt seg – og du får følgende melding: «Tjenesten du forsøker å benytte er dessverre ikke tilgjengelig mellom kl. 23.00 og 07.00.»

Ja, du leste rett. Noe slikt er bare mulig i en statlig organisasjon. Tenk deg noe liknende hos Amazon: Du legger bøker i handlekurven, går til utsjekking og idet du klikker på knappen som fullfører bestillingen, popper det opp en melding:

Vi har stengt. Vennligst kom tilbake i ordinær åpningstid, som er 8–16 (vestkysttid). Henvendelser og bestillinger i tidsrommet 12.00–12.30 vil ikke bli registrert pga. pause.

Sjekk ut det nye nettstedet til NAV (Arbeids- og velferdsetaten)