Julekonkurranse: Vinn Levende torsk i skiver!

Stor julekonkurranse: Send inn beste eksempel på trykkfeil og vinn boken Levende torsk i skiver!

Jaran Dammann og Petter Ruden: Levende torsk i skiver

Jaran Dammann og Petter Ruden har samlet trykkfeil fra norske aviser og utgitt dem i en bok med tittelen Levende torsk i skiver. Mange vil le seg skakke av denne boken. Det er utrolig hvor mye morsomt det kan komme ut av hastverksarbeid og manglende kvalitetskontroll!

Her er noen av mine favoritter:

• «I løpet av de siste to årene er nær 800 leger blitt påkjørt og drept i jernbanesporet. Disse dyretragediene er også en stor belastning for NSB.» (ombyttede bokstaver)
• «Politiet henger en beruset person som forsøker å trenge seg inn i en pub på Alvim.» (slagfeil, bokstaver ved siden av hverandre på tastaturet)
• «Hun kan ha vært i live i timer etter at hun døde.» (redigeringsfeil)
• Fullt kaos i kollekttrafikken (sammenblanding av to nesten like ord)
  

Noen av eksemplene er ikke trykkfeil i vanlig forstand, men uheldige formuleringer som med litt korrekturlesersk godvilje kan feilleses. Klassisk (og ikke i denne boken) er: «Ni av ti filmstjerner bruker samme såpe.» Med litt velvilje kan man få dette til å bli temmelig uhygienisk.

Noen av disse uheldige formuleringene er riktig kostelige, som denne: «Karsten har i år bedekket 110 sauer og sier selv at hvis denne utviklingen skal fortsette, blir det trangt om saligheta i fjøset.» Vi skjønner jo hva journalisten har forsøkt å si, men hvorfor ikke lese det med vrengte briller så det blir litt morsommere?

De eksemplene som åpenbart er bevisste ordspill, finner jeg ikke så morsomme. Som disse fra Dagbladet: «Hodeløs mann var journalist» og «Dyrlege rømte fra sexpress». Dette er en vanlig effekt pressen bruker, ikke bare tabloidavisene. En annen, som jeg imidlertid synes er riktig morsom, er denne:

• «Arresten har for dårleg rømmingsveg.»

Men denne tar kaka her i heimen:

Tre leger er blitt faste frokostgjester hos en familie ved Sandnes sementstøperi. De dukker opp hver morgen mellom klokken 06.30 og kl. 07.00 og forsyner seg med eplene på trærne i hagen.

Gyldendals presentasjonsside
Se en oversikt over vanlige skrivefeil (Korrekturavdelingen.no)
Les om forskjellige typer skrivefeil (særlig trykkfeil) som gjøres (Korrekturavdelingen.no)
Skammekroken

Uheldig annonseplassering?

Hvis jeg skulle ha annonsert på VG Nett, ville jeg ikke vært helt happy med denne plasseringen, tror jeg. Annonsørens forsøk på å få reklamen til å se ut som redaksjonelt stoff, vil noen si ikke var helt vellykket.

Fremragende kundebehandling: Statcounter

Jeg har tidligere nevnt et par eksempler på kritikkverdig kundebehandling. Det er ofte lettere å feste seg ved det når man blir dårlig behandlet enn når man blir godt behandlet, kanskje fordi man tar god behandling og god service for gitt.

Her kommer imidlertid et eksempel på fremragende kundebehandling og førsteklasses rutiner for kontakt med kundene.

Eksempelet er Internett-statistikkverktøyet Statcounter, som jeg bruker til mine nettprosjekter – ved siden av det mer avanserte Google Analytics. Statcounter har gjort det meget lett for kundene å stille spørsmål og få rettet opp feil.

Kundekontakten går via menyvalget Support. Ved å klikke på Ask support får man så opp et skjema (se illustrasjon), der man velger emne, statistikkprosjekt og prioritet). Min erfaring er at man får svar i løpet av 24 timer.



«Ja, hva så?» sier kanskje du. Jo, for det første er det lett å finne tilbakemeldingsskjemaet. Ikke må du rote deg igjennom titalls sider med har-du-først-lest-denne-irrelevante-og-irriterende-informasjonen før du (i beste fall) finner et skjema du kan bruke. Det er såre enkelt. Og for det andre får du relativt raskt svar. For det tredje blir alle dine henvendelser loggført, slik at du i ettertid kan gå inn og se spørsmål og svar.

Det er sånn det skal være, sett fra kundens synspunkt. Førsteklasses!

Statcounter finnes i en gratisversjon. Ønsker man mer omfattende logging, må man betale.

Statcounter.com
Di kan lese mer om Internett-relaterte emner på min blogg om webkommunikasjon

Bli brukertester for nye Korrekturavdelingen!

Bli brukertester for nye Korrekturavdelingen!

Finner du frem? Klarer du oppgavene? Er dette egentlig brukervennlige sider?

Ta testen i dag!

Informasjon ligger på Korrekturavdelingens blogg.

Michael Richards til bunns

Michael Richards har med skikkelsen Kramer laget en av fjernsynshistoriens mest originale og morsomme skikkelser. Nå er han imidlertid ute i hardt vær. Etter å ha blitt plaget av et par publikummere under et standupshow på The Laugh Factory i Hollywood, mistet han plutselig kontrollen og kom med en rekke rasistiske uttalelser mot svarte.

Det sinnssyke utbruddet og folks forakt ligger selvfølgelig ute på YouTube. Man kan høre enkelte publikummeres vantro og fortvilelse når han får sitt raseriutbrudd. Dette er bildet av en mann som i all offentlighet går under og ydmykes og som i lang tid fremover kommer til å bli foraktet og sett på som en spedalsk. Hans karriere kan godt være over med dette. Tiden vil vise. Han har seg selv å takke for det, men det betyr ikke at det ikke er trist.

Michael Richards mistet kontrollen, og det var tåpelig og ekstremt uprofesjonelt gjort. Dersom han skulle ha rasistiske holdninger, noe jeg ikke er blitt overbevist om etter å ha sett dette utbruddet på scenen, så er han i godt selskap. Han bor i et land der massemediene fremstiller muslimer som ukontrollerte villmenn og der en stor del av befolkningen støtter bruk av tortur og massemord på sivile.

Hadde han blitt konfrontert med noen som provoserte ham slik på tomannshånd, ville han sannsynligvis ha banket opp provokatøren. Alle har en grense for hvor mye de dritt og ydmykelser de kan ta før de sprekker. Hadde han gått til fysisk angrep på noen, ville folk ha vist større forståelse for utbruddet.

Det gir åpenbart folk som aldri er i medias søkelys et enormt kick av å hate kjendiser og kjente mennesker. Selv Natascha Kampusch klarte å bli offer for folks forakt nylig da det viste seg at hun allikevel hadde vært på skiferie med kidnapperen Priklopil, etter først å ha sagt at hun aldri hadde vært det. Hatet og forakten mot kjente folk er noen ganger grenseløst, så grenseløst at det er uforståelig og helt ute av alle proporsjoner. Jeg skjønner godt at mange er rasende på Michael Richards nå for det han sa. Jeg har imidlertid ikke mye respekt for alle dem som mener å vite at han i bunn og grunn er en rasist, og som mener at Jerry Seinfeld (som på det sterkeste tok avstand fra uttalelsene) bare støtter ham av frykt for at hendelsen kan skade salget av den nyutkomne DVD-en med sesong 7. Er det noen som ser rasismen her? I synet på at jøder bare er ute etter penger?

Som stor Seinfeld-fan er dette forferdelig vondt å se på. Jeg aner ikke noe om Michael Richards’ politiske ståsted, men jeg vet at mange av mine skuespillerhelter har politiske og religiøse holdninger som jeg finner frastøtende. Jeg vet også at de fleste som er i en presset situasjon, kan begå dumheter de etterpå ikke skjønner noe av. Michael Richards prøvde å redde situasjonen da han ble hetset og forstyrret på scenen. I ettertid er det lett for oss i sofakroken å si at han bare burde gått av scenen, ikke latt aggresjonene samle seg opp, ikke latt seg ydmyke. Uansett er det han gjorde uakseptabelt. Så får det være opp til hver enkelt å vurdere om unnskyldningen er ekte eller falsk.



Om Michael Richards i Wikipedia
World of Seinfeld: Seinfeld-blogg for Seinfeld-fans
Michael Richards: Nyhetsoversikt på Google News

Utbruddet på YouTube (krever innlogging pga. det «sterke» innholdet)
Beklagelsen på David Letterman Show er trukket tilbake fra YouTube etter krav fra CBS (som har opphavsretten), men finnes nå på CBS.com og flere andre store TV-kanalers nettsider

Natascha Kampusch: Ikke rør meg

Advokaten til Natascha Kampusch har bedt forfattere holde seg unna hennes historie. Han mener at ingen har rett til å skrive bok om saken utenom Natascha selv. Kan en offentlig person nekte noen i å skrive bok om henne? Jeg tror ikke det, verken i Østerrike eller Norge. Natascha Kampusch har selv valgt å bli en offentlig person. Hun ble støttet av kommunikasjonsrådgiverne og psykologteamet som følger henne.

Jeg har skrevet om Natascha Kampuschs valg om å stå frem på TV i et tidligere blogginnlegg. Slik jeg ser det, har dette TV-intervjuet (om enn aldri så interessant for oss voyeurer) gjort det mye vanskeligere for Kampusch å vende tilbake til et normalt liv.

Den østerrikske advokaten som tar seg av Natascha Kampuschs rettigheter har advart alle som prøver å «sko seg på Nataschas historie». Noen vil sikkert ha et økonomisk motiv for å skrive om henne. Samtidig har offentligheten et legitimt behov for å få vite hva som egentlig skjedde.

Nå vil dette behovet komme i konflikt med Natascha Kampuschs ønske om å få leve et normalt liv og hennes ønske om at «private» detaljer ikke skal offentliggjøres. Da kan man jo spørre seg om man noen gang får vite hva som har skjedd i overgriperen Wolfgang Priklopils hus. Natascha Kampusch vil bare være seg selv og få lov til å begynne på nytt. Ingen kan klandre henne for det.

Offentligheten krever imidlertid med rette å få vite hva som har skjedd. Og hvis ikke etterforskningen og «Frau Kampusch» selv bidrar til å kaste lys over detaljene, kommer saken til å forfølge Østerrike i mange tiår fremover – med spekulasjoner, usikkerhet og kritikk mot henne og dem som har hatt befatning med saken. Det er allerede blitt rettet kritikk mot henne fordi hun «løy» om et ferieopphold hun hadde sammen med kidnapperen Wolfgang Priklopil. At offeret i denne saken blir kritisert på denne måten, er absurd. Men så er jo hele situasjonen også absurd.

Jeg mener fortsatt at det beste for Natascha Kampusch og offentligheten hadde vært om hun hadde forblitt en privatperson, gjerne med nytt navn, slik at alle fakta kunne bli lagt på bordet.

Etterforskningen er (foreløpig) avsluttet, og politiet har konkludert med at Priklopil ikke hadde medsammensvorne da han 2. mars 1998 kidnappet 10 år gamle Natascha Kampusch. Etterforskningen er avsluttet, men spekulasjonene har sannsynligvis bare så vidt startet.

Om Natascha Kampusch i Wikipedia
Alice Millers nettsted om overgrep mot barn

Puma Norge er lik dårlig kundebehandling

God kundebehandling er en av mine kjepphester. Jeg tar det for gitt at seriøse produsenter og forhandlere har et kundevennlig system for behandling av henvendelser, deriblant klager. De har alt å vinne på det.

Kundens tilfredshet er den beste merkevarebygging.

Tidligere har jeg skrevet om den behandlingen jeg fikk av kjøttprodusenten Spis da jeg klagde på bedervete julepølser for et par år siden. Det at Spis ikke tok vår klage på alvor, førte til at vi sluttet å kjøpe kjøttprodukter fra Spis.

Adidas-konkurrenten Puma var store i min barndom. Nå er de tilbake. Ungdommen synes det er gjevt å gå med Puma-produkter.

Kanskje Puma skulle bruke alle pengene som renner inn til å styrke avdelingen for kundebehandling? Nei, man kan vel ikke styrke noe som ikke finnes. Puma synes kanskje ikke det er så farlig å komme dårlig ut på kundebehandling. De er opptatt av andre ting enn kundene.

Bakgrunnen for dette blogginnlegget om Pumas kundebehandling er som følger: Vi kjøpte et par Puma fotballsko til familiens fotballspillende medlem. Etter en stund får den ene skoen et kjempehull som følge av at tråden som binder sammen to lapper, er løsnet. Da jeg endelig så dette – som ikke var noen slitasjeskade – husket jeg hvor bra service jeg hadde fått av Adidas, som uten å mukke tok tilbake et par golfsko der det samme hadde skjedd. «Når tråden løsner, er det en produksjonsfeil. Det skal ikke skje med sko fra Adidas,» var meldingen jeg fikk av Adidas. Som sa at det var en selvfølge at jeg skulle få nye sko.

Hva med Puma? Mener de at kundene skal slå seg til ro med at skoene faller fra hverandre etter kort tid? Skal kundene tenke at dette er vanlig Puma-kvalitet? Den utskremte ungdommen hos forhandleren ville ikke ta tilbake skoene fordi de var så skitne. Jeg forsøkte derfor å sende en e-post til Puma Norge, med spørsmål om vi kunne få byttet skoene. Jeg la ved et bilde.

Etter en måneds tid uten svar sender jeg en ny e-post, der jeg viser til (og vedlegger) det første brevet. Heller ikke dette fører til at Puma føler at de trenger å svare. Det Puma da forteller meg, er at de ikke ønsker vår familie som kunder. Det er ikke noe problem for oss å kjøpe Adidas, Nike, Umbro, Diadora eller et annet merke i stedet, så hvis det er det Puma ønsker, så gjerne for meg.

Gå til hovedsiden

Helge Hansen: Utstilling i Galleri LNM

Foto- og billedkunstneren Helge Hansen har nettopp åpnet ny utstilling i Galleri LNM i Kongens gate 2. Her har han samlet fotomontasjer som utforsker grenselandet mellom fantasi og virkelighet, mareritt og våken tilstand.

Bildet viser Helge Hansen foran det bildet jeg likte best, et bilde du kan se på Helge Hansens hjemmeside.


Helge Hansens hjemmeside
LNM (Landsforeningen Norske Malere)
Det er Helge Hansen som har laget de fleste (dvs. de beste) illustrasjonene på Korrekturavdelingen