Laika, en nova scotia duck tolling retriever

Dette er familiens hund, Laika (t.h.). Hun er en nova scotia duck tolling retriever. Denne rasen har blitt veldig populær de siste årene. Mange har nok skaffet seg denne lille, oransje retrieveren i den tro at det er en golden retriever mini. Tollere (kortform av nova scotia duck tolling retriever) er krevende hunder med et sterkt vaktinstinkt. De trives best med eierne sine, og er ofte ikke så veldig kjælne. De må stimuleres mye, og er utrolig lærevillige og intelligente. Laika utfordrer oss, tvinger oss til mosjon og gir oss mange gleder. For fire år siden var jeg helt sikker på at jeg aldri ville ha hund; nå skjønner jeg hvor mye en hunds sjel kan fylle et hus.

Les mer om nova scotia duck tolling retriever på Wikipedia

DVD: And Then There Were None (1945)

And Then There Were None (1945)
Regi: René Clair
Filmatisering av Agatha Christies mesterverk Ten Little Niggers
Noen av skuespillerne som er med: Barry Fitzgerald, Walter Huston, Louis Hayward, Roland Young, June Duprez, Mischa Auer, C. Aubrey Smith, Judith Anderson (nesten like uspiselig og ekkel som i Hitchcocks «Rebecca»), Richard Haydn, Queenie Leonard, Harry Thurston

Det er laget en rekke filmatiseringer av Agatha Christies roman (og senere skuespill) Ti små negerunger. René Clairs (1898–1981) versjon fra 1945, And Then There Were None, blir av mange ansett som den beste. Det er en underholdende og interessant adapsjon som jeg vil anbefale alle Agatha Christie-fans å se. Den bruker filmmediet på en spennende måte. Det kunne ha blitt en kjedelig filmet versjon av et teaterstykke (fotografier av mennesker som snakker, som Hitchcock så nedsettende kalte det), men kameravinkler og lyssetting gjør dette til en visuell nytelse. Skuespillerprestasjonene er gode.

Filmen starter med de sjøsyke hovedpersonenes overfart til Indian Island (endret fra Nigger Island i originalen). Denne første scenen slår an en lett stemning med tidstypisk situasjonskomikk. Denne stemningen holder seg gjennom hele filmen. Skjerf blåser i ansiktet på sidemannen, båtsmannen spiser mens passasjerene er på randen av å kaste opp og gjestene lener seg mot hverandre til de oppdager hvor pinlig denne intimiteten er. Senere i filmen er det en komisk scene der fire av gjestene går i ring og spionerer på hverandre og vi får også en stor dose fyllekomikk da butleren drikker seg fra sans og samling fordi han føler seg urettmessig mistenkt. Dialogen og skuespillet er også preget av en letthet som moderne DVD-seere finner litt fremmed.

Jeg antar at produsentene følte at de ikke kunne utnytte horrorelementene til fulle siden filmen ble laget i 1945. Publikum trengte vel kanskje litt light spirit nå. Ånden i filmen er med andre ord mye lettere enn i boken. Jeg vil nesten si at filmen mer er en koselig familiefilm enn en thriller. Ut ifra forelegget kunne man laget en skikkelig skrekkfilm eller en intens thriller, og jeg ser ingen grunn til å skjule at jeg ville ha følt meg mer hjemme i et slikt konsept med 15- eller 18-årsgrense. For meg blir det vel mye comic relief i Clairs versjon.

Det er to sangversjoner av barnerimet om de ti negerguttene (indianerguttene) på DVD-en. Den ene synges i filmen av det første offeret; den andre versjonen finner du i ekstramaterialet. Det er en «musikkvideo» som viser scenene fra filmen der ofrene dør. Her avsløres løsningen (nesten)!

Filmens slutt følger Agatha Christies teaterversjon, og det er synd. Agatha Christie har nemlig laget en annen og mer romantisk slutt i skuespillet enn i romanen. Denne slutten virker banal og er svært lite overbevisende. Noe av det geniale ved plottet i romanen forsvinner i teater- og filmversjonen. Men til tross for den banale slutten og den lett stemningen: Dette er en film jeg vil anbefale til alle.


DVD-en And Then There Were None (1945) kan kjøpes hos Play.com
And Then There Were None (1945) på IMDb.com
Litt om Ti små negerunger og lydbokversjonen lest av Hugh Fraser
Om Agatha Christie på Wikipedia
AgathaChristie.com